x-faktor blomsterutgaven: HVIT

Moseplassen har en kjempeartig konkurranse gående for tiden - X-faktor for blomster, med stadig nye farger. I dag er det hvitt som teller.
Jeg tenkte jeg skulle prøve meg med dette bildet her, som dessverre ikke viser hvilken strålende rosedyrker jeg er - snarere tvert i mot. Schneewitchenrosen ble kjøpt inn som en liten og stusselig busk for et par år siden, men den kom seg og viste til og med tegn til og trives. Det var før vi fikk varmepumpe...
Dessverre ble det slik at da vi skulle montere varmepumpen, så var det eneste passende stedet for utedelen rett foran denne stakkars rosebusken, og siden har den vært utsatt for mer eller mindre konstant vind og blåst midt i fleisen. Det har den satt lite pris på for å si det mildt.
I fjor sommer fikk vi nøyaktig tre roser i løpet av hele sesongen, og du gjetter selvsagt riktig, det er disse tre du ser her. De ble blåst av som halvutsprungne knopper, men jeg satte kvisten i vann og klarte å holde liv i dem et par dager. Lenge nok til at de kunne pynte opp da jeg skulle ta bilder av mitt pimpede plantebord.
I år får jeg nok prøve å flytte denne stakkars rosen, ellers blir det vel like lite blomstring denne sommeren også.

Hvitt

Det er lenge siden jeg har prøvd meg i en fotokonkurranse nå, så jeg fikk lyst til å prøve lykken i øyeblikk.net sin konkurranse, der man skal vise fram noe hvitt.
Bildet viser en pus vi hadde en gang. Hun var en ragdoll vi kalte "Lillesøster", og hun hadde de blåeste øynene man kunne tenke seg, en søøøt lyserosa snute og litt gråbrunt på panne og ører. Ellers var hun hvit som snø, og så vakker som bare en katt kan være.

"Nytt" bad til under 2000.-

Baderomsoppussing er noe av det dyreste man kan gi seg kast med, men man kan gjøre mye med et par tusenlapper også fant vi ut.

Vi var så ivrige etter å komme i gang at vi glemte å ta bilde før vi fjernet toalettet.

Gjestebadet vårt var i ganske sørgelig forfatning. Det verste var utvilsomt et knallblått sprukket toalett og matchende servant. Underlig å tenke på at en eller annen gang har noen syntes at dette var så fint at det var verdt å bruke penger på.

Gjett om det var deilig å kjøre dette på tippen.

Det var en gammel taklampe som gav et snodig gult lys, så man ble seende aldeles gusten og rar ut. Ikke at det gjorde så veldig mye, for det var jo heller ikke noe speil over vasken. Det var ikke noe sted å sette fra seg ting, ikke noe håndklestativ og en rusten gammel varmeovn oppunder taket. Den turte vi ikke bruke, så det var alltid iskaldt der inne.

Egentlig, så burde vi jo bare revet hele rommet ned til stenderne og begynt på nytt, men det får duge en stund til, for vi skal nemlig snart i gang med mer omfattende oppussing av hovedbadet. Det vi ønsket var en liten og billig oppgradering for at det skulle se ørlite grann bedre ut. Vi fikk to tusen kroner i gave til jul, og fant ut at vi skulle bruke dem på badet. Etter jul er det salg hos mange byggevarebutikker, og vi benyttet sjansen til å plukke opp noen røverkjøp her og der.

Bare det å få nytt hvitt porselen gjorde hele rommet bedre, synes jeg.

Det første vi satte i gang med var å fjerne det gamle toalettet. Det gikk overraskende lett å få på plass det nye, selv om det å skifte ut et toalett er en jobb vi aldri har gjort før. Vi skrudde av vannet og løsnet koblinger, skrudde løs det gamle toalettet fra gulvet og løftet det vekk. Selve avløpsrøret var litt tilgrodd, men var ikke vanskelig å skrape rent. Vi fuget godt med våtromssilikon før vi løftet på plass det nye toalettet. Vi skrudde det løst fast i gulvet, vippet det til side og sprøytet silikon innunder, før vi strammet skruene. Så var det bare å koble til vannet.

Nye håndklekroker fikk vi også, og nytt fint håndkle fra Vossen. Velduftende verbenasåper fra L'Occitane har jeg alltid.

Dernest var det servanten sin tur. Den er plassert bak en dør, og med bare en drøy halvmeter til rådighet i bredden, så det er ikke plass til noe baderomsmøbel. Vi ønsket derfor å ha en liten servant, og fant ut at en søyle under ville ta seg pent ut. 
Vi har mange ganger ristet på hodet over gjør-det-selv-forsøkene til den tidligere huseieren, og konkludert med at han må ha hatt vesentlig mer entusiasme enn kompetanse. En av de underlige tingene han hadde gjort var plassere varmt og kaldt vann på feil side, og det ville vi selvsagt rette opp, så vi brukte fleksible PET-slanger for å få koblet riktige rør til riktig side. Det som i praksis ble den største utfordringen var å få koblingene tette. De var av forskjellig størrelse og krevde overganger, så det var mange steder å lekke. Hubby har vist seg å være en habil rørlegger og klarte til slutt å få det tett.

Den gamle varmeovnen ble erstattet med en elektrisk håndklevarmer, som også varmer opp det lille rommet - til en viss grad i hvert fall. På morgenkvisten er det greit med to bad, og stort sett så er det Husfruen som trekker ned til gjestebadet, for Hubby trenger både lang tid og god plass til barberingen sin.

Myke varme håndklær er en hverdagsluksus alle burde unne seg.

Håndkletørkeren har uten tvil hevet komforten på badet flere hakk. Å svøpe seg inn i varme myke håndklær etter dusjen gjør trøtte morgenstunder litt mer utholdelige.

"Hjerterommet" kaller jeg badet nå.
Et toalett skal jo ha hjerte på døra. Her er det hjerte på skapdøra i stedet for.
Og et par andre steder også.

Et speilskap over vasken gav oss både speil og lagringsplass til slikt man trenger på et bad. Stilen er så enkel som det går an, så da får man stasje litt for å gjøre det en smule finere. Blondehjertet fikk jeg til jul. Fint, ikke sant?

Jeg fikk noen deilige kremer til jul også. På denne tida av året er jeg helt avhengig av en god håndkrem, og denne var helt nydelig. "Rings and Things"-skåla er noe jeg hadde liggende fra gamle dager. Jeg fant ut at den egnet seg perfekt til å ha bomullspinner i, slik at de er lett tilgjengelige.

Denne fine krukka kjøpte jeg i Thailand. Det skal liksom være ordentlig gull på den. Det spørs vel, men den er i alle fall nydelig, synes jeg. Fant ut at jeg kunne bruke den til å oppbevare bomullsdotter i.

Godlukt må man ha på badet. Denne nydelige krukka med vaniljeduftende hjerter oppi vant jeg i en give-away en gang.

Jeg ville gjerne ha en liten hylle til på badet, men det var vanskelig å finne en som passet, så jeg fant ut at jeg skulle lage en, og kjøpte hylleknekter og en melamin-plate fra Biltema. Jeg hadde en gammel kalender med et bilde jeg likte, som passet ganske fint inn her.

Ikea har lansert en serie med nydelige glassting til badet. Jeg måtte bare kjøpe denne skåla som jeg har fyllt med små deilige såper.

Denne knøttlille rottingkommoden sto igjen i huset da vi flyttet inn. Den rommer ikke så mye, men tar heller ikke mye plass, så den passer fint her inne.

Nå har vårblomstene begynt å komme i butikkene, og jeg har kjøpt inn diverse fargeklatter til huset. Vinduskarmen på badet måtte selvsagt få en fin blå Primula.

Her er resultatet av to tusen velanvendte kroner. En fin liten ansiktsløfting, ikke sant?

Budsjettet:

Toalett: 500.-
Servant: 199.-
Søyle: 99.-
Kran: 250.-
Koblinger: 150.-
Håndkletørker: 250.-
Kroker: 78.-
Skap: 299.-
Hylleplate: 38.-
Hylleknekter: 19.-
Taklampe: 99.-
------------------------
Sum 1981.-         

God Jul!

Smultringer

I år har det faktisk blitt en del baking nå før jul, og selv om vi ennå ikke har kommet opp i de obligatoriske sju slaga, så er i alle fall fire forskjellige julekaker i boks. Det varierer litt fra år til år hva vi har lyst til å lage, men smultringer er obligatoriske. Det er jo få ting som smaker så godt som ferske smultringer rett fra gryta.

Jeg har brukt den samme oppskriften i alle år, og den er alltid like vellykket.

2 egg
150 gram sukker
1 dl rømme
1 1/2 dl fløte
400 gram hvetemel
1 ts kardemomme
3 ts bakepulver
En klype salt

Pisk først eggedosis, og bland i rømme og fløte. Rør deretter forsiktig inn det tørre.
Jeg har lært at deigen skal stå kaldt noen timer, helst over natta i kjøleskap, før man kjevler den ut.
Jeg har pleid å steke dem i en høy jerngryte, men fant ut i år at den vide Le Creuset sautepannen var helt ideell til smultringsteking.
Selv bruker jeg Flott matfett til å steke i. Ordentlig smult lukter for heftig, synes jeg.

Vi må nok sikkert bake en omgang til med ringer i jula, for de har en tendens til å forsvinne fort. En gang da vi inviterte til juleverksted med bakst, stekte jeg mer enn 150 ringer. Det ble en enorm haug, og jeg tenkte at nå har vi sikkert smultringer fram til påske. Men da kvelden var omme, var det ikke en eneste smultring igjen. De 12 gjestene hadde gumlet i seg alle sammen.

Puddelgutten vår fikk være prøvesmaker i år. En oppgave han så ut til å sette stor pris på.

Jommen sa jeg smør!

"Den store smørkrisa" er visstnok avverget kunne vi lese i avisa i dag. Tollsatsen settes drastisk ned, og nå er det fritt fram for import. Da blir det nok jul i år også, ikke minst for alle dem som sverger til lavkarbo, og bare skal ha fete saker på menyen. I butikken vår har ikke smøret fra kontinentet nådd fram ennå, og det var "Beklager, utsolgt" på hver eneste hylle. Men rømme og fløte hadde de jo, og da fant jeg ut at jeg måtte ta saken i egne hender. Resultatet ble det beste smøret jeg har smakt noen gang.

Siden det kanskje er flere som kunne tenke seg å prøve "hjemmekinning", skal dere få fremgangsmåten her. Det er så enkelt at det nesten er skuffende, men det er det jo ikke alle som vet, så du kan sikkert klare å imponere mange ved å servere selvkinnet smør til julematen.

Som basis kan du bruke rømme, fløte eller en kombinasjon. Rømme gir en fin syrlighet og litt ekstra piff i smaken.

Jeg lagde halvt om halvt - et beger seterrømme og omtrent like mye kremfløte.

En foodprosessor viste seg å være velegnet til jobben, men man kan sikkert bruke alt mulig slags verktøy som kan piske fort og lenge. Først får man en skikkelig tykk og lekker krem.

Etter noen minutter skiller den seg, og det gule smøret kommer fram, mens kjernemelken skilles fra.

Når det er ferdig, ser det slik ut.

Samle alt smøret i en klump, og press ut så mye melk du klarer.

Ta så klumpen opp, og kna og skvis vekk mer melk. Det vil likevel være enda mer melk igjen, så...

... smørklumpen må få seg et bad i isvann. Ha en stor bolle med skikkelig iskaldt vann (bruk helst isbiter), og klem og kna smøret nedi vannet. Bytt vann noen ganger til du ikke lenger kan se at det kommer mer melk fra smøret.

Tørk vekk vannet med et papirhånkle. Smøret skal nå ha en fin og fast konsistens, som er lett å jobbe med.

Litt salt må til. Smak deg gjerne fram. Jeg brukte omlag en teskje til denne mengden.

Da er smøret ferdig, og kan has over i en passende beholder. Vi hadde en tom Stilton-krukke som passet perfekt til slikt bruk.

Selvsagt kan man tilsette mer smak om man ønsker. Vi holdt igjen litt, for å lage Sandefjordsmør. Hakket kruspersille, et par skjeer sitronsaft og litt revet sitronskall, er alt som skal til. Ha gjerne litt kvernet hvit pepper i også.

Dette kommer til å bli skikkelig lekkert på fisk.

Kjernemelken som blir til overs kan drikkes, men den smaker ganske syrlig og med mindre du siler den skikkelig, vil det være små smørklumper i den.

Vi valgte heller å bruke den i brøddeig. Her havnet også restene etter gårsdagens moste poteter, så dette ble et skikkelig saftig og godt brød.

Hjemmekinnet smør som smelter på nybakt brød - kan det friste?
Bare prøv selv, så skal du få oppleve hvor godt det smaker!

Fremdeles liv i hagen

Selv om den første frostnatta forlengst har tatt knekken på de fleste av sommerens blomster, er det fremdeles noen hardhauser som holder stand. De strekker på hodene sine, og gjør sitt beste for å nyte den lave høstsola når den en sjelden gang viser seg.

De spanske margerittene holder ennå ut, selv om blomstringen kanskje ikke er like frodig som før. Vakre er de nå uansett.

Ser ut som det er på tide og samle frø fra ringblomstene, sånn at jeg kan plante flere til neste år. Ringblomstene var en av årets mest vellykkede nykommere, som sørget et flott blomsterflor foran huset. Jeg tror de kommer igjen av seg selv til våren, men jeg vil gjerne ha dem andre steder også.

Jeg husker ikke hva disse raringene heter, men de begynte faktisk ikke å blomstre før i oktober. Hele sommeren har det grønne buskaset stått der så beskjedent, og jeg trodde aldri det skulle komme noe ut av disse frøene. Men nå på høsten er det altså disse har sin tid. De er fremdeles fulle av blomsterknopper som venter på å springe ut.
Vinteren er lang, så det er godt det finnes slike tøffe blomster, som forlenger sommersesongen en stakket stund.