Slipp lyset inn - det er vår!

Etter et aldri så "lite" tilbakeslag med sot og røyk, er kjellerstua ferdig pusset opp. Resultatet har blitt et lysere og triveligere rom, og det var akkurat det vi ønsket oss.

Du kan se her hvordan rommet så ut før. Gulnet, gammel furu stjal nesten alt lys, så selv på blanke formiddagen var det ikke mulig å sitte her å lese for eksempel.

Tak og vegger er blitt malt, gulvteppet er nytt og den mørke skotskrutete sofaen har blitt kastet ut, men ellers er rommet stort sett det samme. Likevel, for en forandring det har blitt, ikke sant?

Hjørnesofaen og stolene er noe gammelt 80-tallsræl som den forrige huseieren satte igjen her. Den var nok superstilig den gang rosa var på moten. Men, merkelig nok passet den ganske godt inn her nå. Den grå/rosa/hvite fargen machet nytt gulv og vegger ganske bra. Med et gråbrunt saueskinn og et fint pledd ble det hele til å leve med en stund.
Det blir forhåpentligvis ikke så veldig lenge til vi får oss en ny sofa, men i denne omgangen valgte vi å legge pengene i elektrikerarbeid, slik at det elektriske opplegget er trygt og oppdatert. Nå har vi jordede kontakter hele veien, og nok av dem. Bak TV'en er det ikke lenger et sammensurium av skjøteledninger, nå har hver eneste dupeditt sin egen stikkonktakt.

Her satt det tidligere en grusom stygg oransje lampett som styrte alt elektrisk i rommet. Ikke helt i henhold til gjeldende regelverk kan man vel trygt anta. Den nye lampen fra Lampehuset har dimmer og kan brukes både som leselys og som stemningsskaper.
Speilet kjøpte vi på salg på Skeidar sist helg. Det bidrar også til å reflektere mer lys inn i rommet.

I andre enden av rommet har vi fremdeles den gamle veggseksjonen. Den er ikke akkurat noe smykke den heller, men den rommer en hel masse, og et sted må vi jo gjøre av alle cd'er og dvd'er. Tidligere sto alle Hubbys pokaler utstillt på toppen, men nå er alle unntatt den gjeveste plassert bak skapdørene. Aller helst ville vel jeg synes at de passet best i en eske på loftet, men vi gikk for en kompromissløsning. Nå er de tilgjengelige om han skulle føle for å vise dem fram, og jeg slipper å tørke støv av dem.

Disse små stablekoffertene sørger for enda litt oppbevaringsplass. Det får man liksom aldri nok av.

Med stor teknisk innsikt har Hubby sørget for et skikkelig lydanlegg med full surround, subwoofer og alt sånt noe. Det høres virkelig fantastisk ut når vi hører musikk eller ser på film her, det må jeg innrømme. Mitt eneste bidrag til husets musikalske innhold er dette cd-stativet i smijern. Det er råstilig, synes jeg da.
Litt reiseminner har vi også fått plass til: Elefantene er fra Namibia, mens skjellet er en polert perleøsters som ble med hjem fra Rarotonga. En sånn nydelig sort sydhavsperle lå utenfor mitt budsjett, så det eneste jeg fikk var et skjell, men det er fint det også.
Den store glassbollen er fra Hadeland glassverk. Jeg kjøpte den der for mange år siden, og har aldri helt funnet en fin plass til den, men her passet den akkurat inn.

En gang skal også jeg klare å gjøre ferdig et strikketøy. (Trur eg...) Planen har jeg i alle fall klar - et deilig fluffy pledd i brunt og hvitt. Kurven er fra Kremmerhuset.

Husfruens gamle TV-skap har nå fått nytt liv som Hubbys barskap. Jeg skulle veldig gjerne ha puttet TV'en vekk i skap nå også, men så store som TVene har blitt etter hvert, får de jo ikke plass i slike skap lenger. På toppen troner den gamle lampa som fikk en omgang med sprayfarge og ny skjerm. Den ble knalltøff.

Endelig har det blitt så lyst i rommet at plantene har begynt og trives. Denne blomsterpotta var også et "bakerst og innerst i skapet"-funn. Den passer jo perfekt inn her. Bordløperen i lin kjøpte jeg på et julemarked på Bogstad Gård for mange år siden, om jeg ikke husker feil. Hubbys gamle salongbord har vi sprayet med sort Hammerite-maling. Det var stygt som juling fra før, men er veldig stort og praktisk. Nå har det fått forlenget livet en stund, og kommer nok til å være i bruk noen år til.
Det føles bra å kunne ta i bruk gamle ting som har vært gjemt i skuffer og skap eller som var på vei til skraphaugen. Selv om kjellerstua har blitt ny, så er det ikke så veldig mange nye ting vi har gått til anskaffelse av egentlig. Alt i alt har vi brukt i underkant av 6000.- kroner på å få nytt rom, inkludert gulvteppe, maling, lampe, speil og gardiner. Elektrikeren kostet noe mer, selvsagt, men det var en utgift vi bare måtte nødt til å ta.

Jeg er veldig godt førnøyd med gardinene. De heter Wesley og kommer fra Princess. Fra før av hang det tjukke, mørkegrønne gardiner her, så det fantes nesten ikke lys i rommet. Nå var vi veldig klare på at vi ønsket oss noe lyst og luftig som slapp inn mye lys, og disse var midt i blinken.
Hjerteranken ser ut til å trives i vinduskarmen der vårsola flommer inn, og vi trives også veldig godt i vår nye TV-stue. Det er faktisk blitt så koselig her nede, at vi stadig oftere bruker det som et vanlig oppholdsrom, ikke bare som et sted å se på TV.

Gulvteppet på plass

Nå begynner det å smake fugl i kjellerstua. I dag har vi nemlig fått det nye gulvteppet på plass. Vegg-til-vegg-tepper er vel ikke akkurat det hotteste av det hotte, og vi lurte en stund på om vi skulle legge parkett i stedet for. Men, vi kom til at vi ville ha den lune effekten et teppe gir. Dette er tross alt et kjellerrom, og det er bare betong under. 

Vi har hatt en rekke teppeprøver med oss hjem for å finne det riktige, og vi ble ganske så fornøyde da det viste seg at det vi likte best også var det billigste. Sånt skjer ikke for ofte. 

Det var et skikkelig pes å få teppet inn i rommet og buksert mer eller mindre på plass. Ingen av oss hadde noen erfaring med å legge tepper, og her er i tillegg gulvlistene plassert sånn at teppet ligger mot dem i stedet for under, så det krevde skikkelig presisjon da det skulle skjæres til. 

Hubby klarte likevel brasene med glans, og teppet ble skåret så fint som bare det. 

Ble det ikke fint? Jeg synes liksom at hele rommet med ett ble helt ugjenkjennelig. 

Vi har allerede båret inn TVen og et par stoler, sånn at vi kan ta rommet i bruk allerede i kveld.  Resten av møblene må bare vente til elektrikeren har vært her og ordnet opp. Han skulle vært her denne uka, men vi har ikke sett snurten til ham til tross for at vi har ringt og purret. Det er kanskje urettferdig av meg, men jeg synes det er den samme leksa hver eneste gang vi skal ha en håndverker i huset. Det har hittil ikke skjedd én gang at de har kommet når de sier de skal. Nå har han lovet at han kommer på mandag, så vi får håpe at det ikke kommer noe i veien. 

Det er denne skranglete vindskeive lampetten som er problemets kjerne. All elektrisitet i rommet går gjennom den. Egentlig så synes jeg faktisk at den er litt kul i all sin syttitallsstil, men den passer ikke akkurat inn her nå. Kanskje jeg bør avertere "originale oransje retrolampetter" på finn.no. Lurer på om noen hadde villet ha dem. 

Nå skal vi i gang med å lage noe godt til kveldskosen, og så skal vi virkelig nyte kvelden i vår nye TV-stue. Kos dere i kveld, dere også!

Å se på maling tørke…

… er et alvorlig undervurdert tidsfordriv. Som jeg har oppdaget de siste dagene, trenger det slett ikke være så uendelig kjedelig som man vil ha det til. Faktisk har jeg funnet det direkte stimulerende.

Etter timelang slaving med malerkosten, har jeg på slutten av dagen lagt meg på gulvet så lang jeg er, for å strekke ut verkende nakke armer og rygg og for å beundre resultatet av vår innsats. Ettersom kjellerstua ble gradvis lysere og triveligere, har jeg funnet inspirasjon. Vi kan kanskje si jeg har sett lyset. Eller er det bare forvirrede fantasier fra en sliten anemiker? Ja ja, samma det. Jeg har i alle fall fått ideer. Gode ideer, synes jeg. Og det gjør Hubby også, i hvert fall når han kommer over den første reaksjonen jeg antar han vil få.

Men før jeg forteller ham og dere om ideene mine, så kan dere jo få se noen bilder fra arbeidets gang.

Sola som skinner inn gjennom de små vinduene har endelig fått noe å reflektere fra. Det gjorde litt av en forskjell bare det.

Vi brukte ”Klassisk hvit” fra Jotun. Sens-malingen er fantastisk å jobbe med ettersom den nesten ikke lukter i det hele tatt. Det er jo åpenbart en stor fordel på denne tida av året når man ikke kan lufte så lenge av gangen.

På lister og vinduskarmer er det samme farge, men vi har brukt en blankere oljemaling for å få litt kontrast. Det har blitt meg fortalt at akkurat det er ”ut”. Lisbeth Larsen i Jotun sa nemlig det, da jeg var på Bohus’ dameaften i høst. Jeg har jo fått med meg at nå er det matt som gjelder, men jeg synes liksom det blir litt stusslig, jeg. I alle fall på vinduskarmene.

Av samme grunn ville jeg heller ikke male veggene hvite. Det ville blitt for monotont og sterilt. Vi vurderte en slags beige farge, men Hubby ville gjerne prøve å beholde noe av teksturen i panelet. I taket er det bare kjedelig og triste planker, men på veggene er det faktisk ganske fin perlestaffpanel. Det var bare det at den var blitt så altfor mørk som var problemet. Så vi fant ut at vi skulle prøve oss på hvitpigmentert panellakk.

Jeg må innrømme at vi var en smule betuttet etter å ha tatt den første veggen. Dette var ikke helt slik vi hadde forestilt oss det, men vi fant ut at vi fikk jo bare fortsette og se hvordan det ble til slutt. Etter nok en stund med meditering på gulvet, begynte vi å få litt sansen for den likevel.

For øvrig var det langt fra kjedelig å se på denne malingen tørke. Vi har aldri jobba med noe som har tørka så fort før. Faktisk kan man bare male en planke ad gangen, for innen du har nådd slutten av planken så har andre enden nesten tørka alt. Man må jobbe raskt og effektivt, for om man maler over noe som allerede har tørka, så kan det bli skjoldete.

Vi diskuterte litt fram og tilbake om hvorvidt vi skulle male et strøk til, og kom fram til at vi ville prøve å få det en anelse hvitere. Det angra vi ikke på.

Så var det ideene mine da. Jo, jeg har en om en rosa-aktig åttitalls sofa (ja, du leste riktig) som sto igjen her etter den forrige huseieren. Kanskje den kan få en renessanse i kjellerstua. Siden vi jobber med et heller stramt budsjett her, så er det ikke aktuelt å kjøpe nye møbler, og jeg har ikke mye lyst til å bære den skotskrutete sofaen inn igjen.

Ettersom de nye fargene i rommet har trådt fram, har jeg tenkt mye på fargene på interiøret for øvrig. Selv om denne oppussingen i bunn og grunn er en jakt på lyset, så vil jeg ikke male møblene hvite. Til det er jeg altfor glad i mørk treverk. Derfor har jeg tenkt å bruke en veldig mørk brun farge som en kontrast til det beige/rosa/hvite. Så får vi håpe at det ikke gjør at rommet virker for mørkt igjen.

Jeg har også en ide som jeg er litt redd for å legge på bordet, for å si det på den måten. Den involverer Hubbys gamle salongbord og mørkebrun metallmaling. Aj aj, jeg kan levende forestille meg hva slags reaksjon det vil framprovosere. Den stakkars mannen ble jo helt satt ut da jeg foreslo å male furulampettene hans hvite. Han har ikke så lett for å akseptere endring av ting han har hatt ”i alle år”.

Dere får vite hvordan det går i morgen. Da skal vi forresten ut å kjøpe gulvteppe også. 

Ha en fin fredagskveld!

Vi er i gang

I dag har vi lempet og slitt til den store gullmedaljen. Møblene i kjellerstua ble stablet bort i vårt blivende bibliotek, som for øvrig er neste rom som skal pusses opp i løpet av våren.

Det gikk heldigvis ganske lett å fjerne det fæle skotskrutete gulvteppet i kjellerstua, for det var bare limt rundt kantene, og siden det har ligget der i minst tredve år, så var det limet temmelig morkent. Teppet derimot var faktisk i overraskende god stand, så det har tydeligvis vært av en viss kvalitet. Nåja, det hjelper ikke stort det, når det ser så grusomt ut. Nå er det i alle fall kjørt på tippen.

Etter at alt var tomt, satte vi i gang med å skrubbe tak og vegger med salmiakkvann. Milde himmel, så møkkete vannet i bøtta ble etter en stund. Så vidt vi vet har det ikke bodd noen røykere her på minst tjue år, men det skulle man ikke trodd. Det må være flere tiår med akkumulert støv som vi vasket vekk.

Etter noen timers lufting, luktet det skikkelig rent der nede, og vi falt for fristelsen til å svinge malerkosten. 

Se så utrolig mørk furua er mot den hvite malingen. Vi har fått mange råd om å huske kvistlakk, og det er nok veldig viktig på nyere treverk. Her tok vi sjansen på at mesteparten av sevjen er tørket vekk, men kjøpte en grunning som forsegler veden. Vi har brukt den tidligere med godt resultat, og det sparer mye arbeid. 

Egentlig hadde vi tenkt å vente til i morgen med å grunne, men siden vi var ivrige og i farta, tok vi første strøket på tak, lister og vinduskarmer. Når man en sjelden gang får et akutt anfall av arbeidslyst, får man jo bare utnytte det den korte stunden det varer, ikke sant?

Det ble mange timers arbeid, men resultatet ble bra, synes vi. Rommet ser allerede lysere og lettere ut. 

Nå skal vi koble helt av med pizza og shandy og Johnny Cash på TV. 

Ha en fin lørdagskveld dere også. :-)

Room for Improvement

Det hender i blant at også ikke fullt så kjære barn har mange navn. Her på Hilltop House for eksempel finnes det et rom i underetasjen som blir kalt så mangt: "Kjellerstua" er jo ganske åpenbart; "TV-rommet" av den enkle grunn at TVen befinner seg der; "Gutterommet" fordi Hubby får lov til å slå seg løs der med tekniske duppedingser og rot; "Det skotskrutete rommet" fordi både gulvteppet og sofaen er rutete - dog uten å matche; og sist men ikke minst min personlige favoritt "the Room for Improvement", for her er det jaggu rom for forbedring hva både interiør og annet angår. Bare se her:

Hva i alle dager som kan få folk til å tro at det er en god ide å male vinduskarmene mørkebrune, er utenfor min forstand. Særlig i en kjellerstue som er mørk fra før av. Til alt overmål hang det tjukke mørkegrønne gardiner her, i voldsomme volanger som effektivt sperret ute hvert eneste glimt av dagslys. Det tok ikke lange tida før de ble hivd ut, kan du tro.
Skapet i hjørnet skjuler fyrkjelen til fyringsanlegget vårt. Å fyre med parafin er i og for seg behagelig nok, for det blir god og jevn varme av det, men særlig miljøvennlig er det jo ikke. Dessuten tar det grusomt lang tid å regulere temperaturen. Om man fryser, så nytter det ikke å skru opp brenneren. Nei, da får man ta på seg en genser og vente til det blir varmere i morgen en gang. Hadde vi kunnet, så ville vi sørget for gulvvarme i huset, men siden vi har så utrolig lite strøm til huset går ikke det. To varmepumper har vi fått installert, og de klarer vi så vidt å drive uten å skifte sikringer i ett kjør, men når det er skikkelig kaldt må vi likevel bruke oljefyren for å få tilstrekkelig varme i huset.

En gang for førti år siden var kanskje disse furuveggene lyse og fine, men nå formelig sluker de alt lys. Uansett hvor mange lamper vi har på her nede, så er det likefullt mørk og dunkelt.

Apropos lamper. Hva synes dere om denne her? Etterlatt i huset av forrige eier. Sannsynligvis har den vært både flott og dyr en gang, så jeg har liksom hatt litt vondt for å kaste den. Men akkurat lekker kan vi vel ikke si den er. Likevel så har den fått plass fordi den er så stor og god. Lurer på om det finnes en måte å endre fargen på den. Går det an å male slikt porselen, tro?

Og her er noen lamper som er skikkelig tvilsomme. Retrostilen er nå en ting, men til vår store forskrekkelse oppdaget vi at all strømmen til dette rommet går via den ene lampetten her. Hvis ikke den er påslått så virker altså ingen av de andre elektriske tingene i rommet. At strøm til både oppvarming og TV skal gå gjennom en tynn lampettledning er neppe i henhold til dagens forskrifter, så vi har bestillt elektriker som skal komme å sørge for at vi får et brannsikkert opplegg med jordede kontakter i hele rommet. 

Slike rare løsninger har vi funnet mange av siden vi flyttet inn på Hilltop House. Vi har konkludert med at den forrige eieren nok var velsignet med mer pågangsmot enn vett når det gjelder oppussing og vedlikehold av huset. 

Og her ser vi gulvteppet i all sin manglende prakt. Her er det bare en ting å si: H-O-R-R-I-B-E-L-T!

Og så er det varmepumpa da - den er ikke mye vakker den heller, men den får jeg vel bare tåle. Eller er det noen der ute i blogglandia som har funnet en god måte å kamuflere varmepumpen på?

Hubbys skottelue er nok et element som bidrar til det skotskrutete bildet. Her har han også fått lov til å sette pokalene sine på stasplass. Er det flere husfruer der ute som sliter med ektemenn som så gjerne vil vise fram årsgamle pokaler fra tredjeplasser i obskure kretsmesterskap? Hvordan kan man på en skånsom måte overtale dem til å pakke vekk slikt noe?

Men nå er det faktisk Hubby selv som har foreslått å gi kjellerstua en makeover. I ren frustrasjon over manglende lys sa han seg villig til å svinge malerkosten. Du kan vel tenke deg at min respons var temmelig entusiastisk. 

Så her har vi utfordringen - hvordan skal vi få skikk på dette her? Med kroner nok, så ville det jo ikke vært noe problem, men siden budsjettet er strukket litt tynt nå i etterjulstida må vi gjøre det vi kan med det vi har. Oppussing på lavbudsjett altså. Vi får se hva vi får til. I morgen begynner vi i alle fall med å lempe ut møbler og rive vekk gulvteppet. Jeg gleder meg til å ta fatt! :-)