Noen ganger er det ikke uhørt å oppføre seg som et hysterisk kvinnfolk. Jeg må innrømme at jeg følte det egentlig var på sin plass med et aldri så lite hvin, da vi oppdaget denne krabaten som hoppet rundt nede i vaskekjelleren.
Men, jeg tok meg sammen.
Det skjedde nemlig akkurat da vi fikk besøk og viste gjesten rundt i huset: ”Og her har vi vaskerommet. Vi holder på å pusse opp etter vannlekkasjen, så det er litt kaos, som du se… Hva F- -N???!!!” Der spratt det nemlig fram en feit, vortete padde, som ble skremt da vi slo på lyset. Den landa med et høylydt plask i det åpne avløpsrøret, og der sto vi og stirra forskrekka alle tre – gjesten, en smule beklemt. Skjønner jeg godt. Det er jo ikke akkurat så lett å finne på noe hyggelig å si i slike situasjoner. ”Dere har litt å slite med, ser jeg”, kom det til slutt.
”Eh, ja, det kan du godt si!”, sa Hubby, som tenkte akkurat det samme som meg: ”Aha!”
Dette forklarte nemlig hvorfor det et par dager før var en frosk i Hubbys støvel. Da vi var i Skien forrige helg, og skulle hjelpe min mor i hagen, ble det naturlig nok en smule oppstandelse da Hubby skulle dra på seg arbeidsstøvler og oppdaget at det var noe stort og levende nedi den ene. Ut ramla en tørr og huggærn frosk som tydeligvis hadde blitt med på tur over fjellet. Vi kunne ikke fatte og begripe hvordan den hadde havna nedi der. Riktignok hopper og spretter det lystig uti hagen, men støvlene hadde jo stått inne på vaskerommet hele tida.
Da sammenhengen gikk opp for meg, kjente jeg grøssende –UÆÆH– panikk ved tanken på at det kanskje skjulte seg dusinvis av ekle hoppedyr rundt i huset. Heldigvis fant jeg ikke noen, til tross for diskret men intens leting bak sofaer og under senger. (Du kan tro det er lite morsomt å vise fram huset sitt mens man skanner gulvet etter amfibier.)
Denne padda fikk i alle fall øyeblikkelig utkastelsesordre, og ble uten omsvøp hivd langt fanden i vold ut i geografien, der den pent kan lete etter annet husrom for vinteren. Avløpsrøret på sin side ble omhyggelig dekket til i påvente av rørlegger.
Dette forbaska røret har vært kilde til all verdens problemer for oss de siste ukene. Vi skulle jo få lagt nytt gulv for to uker siden, men da gulvleggeren kom, tok han én titt på røret og erklærte at dette var helt utbrukelig: ”Her er det ikke mulig å få det tett.”
Vi må innrømme at vi var litt i stuss selv, da vi fikk se hvilken tilstand det var i. Så da rørleggeren kom inn for å titte, var vi ikke aldeles overrasket da han konkluderte med at vi måtte meisle opp betongen og skifte ut hele skiten.
NYTT SLUK og ny-dryppende hovedkran.
Det ble endelig gjort på tirsdag. Så måtte den nye sementen tørke et par dager, før det til slutt skulle være klart for gulvleggeren igjen. Men som dere vet, er det ikke det ene så er det det andre. Han kom i går og hummet og ha’et (på bergensk!) og beklaget seg over alt han hadde å gjøre siden hele firmaet, bortsett fra ham, var på ferie. Dessuten var ”det hehr ’kje fullt så ænkælt”. Gulvet burde vært slipt, men siden disse tullete ”røhrlæggærene” nå hadde gjort sitt, måtte det nok sparkles i stedet, mente han. I tillegg kunne han ikke skjønne hvordan han skulle komme under og rundt hovedvannrørledningen. Den burde nok bokses inn. I ren frustrasjon rista han litt for hardt i den, med det resultatet at den begynte å lekke så smått.
Så nå blir det ny runddans. Dette trekker i langdrag.
I dag har vi venta på forgjeves på håndverkere. De hadde visst et oppdrag for Hydro på Kårstø også, så da blir nok vårt vaskerom prioritert vekk, forståelig nok. Vi håper de dukker opp neste uke, og ikke neste måned. Jeg trodde rørleggeren spøkte da han sa de skulle bli ferdig med rommet ”før jul en gang”, men nå er jeg ikke sikker lenger.
FERDIG MALT. Nå venter vi bare på gulvet.
PENSELSVING. Fargen på veggene heter Cappucino fra Jotun. Akkurat passe lys beige, synes jeg. Karmene er malt i blank hvit oljemaling.
FORNØYD MED DENNE. Den gamle døra med de fæle røde karmene ble god som ny med noen strøk hvitmaling.
HOBBYPLATER. Inni kroken her skal det bli hyller til vaskemidler og slikt.
Håper alle får en god helg, og minner om at det fortsatt er tid til å stemme på oss i fotokonkurransen til Petunia. Om dere er enige med meg, så er det Hubby sitt bilde nr 84 som er finest. :-)
Gå HIT for å stemme!
Hubby har nummer 81 og 84.
Husfruen har nummer 73 og 75.
