Etter mange uker med sol og godvær, våknet vi i dag opp til mørk grå himmel og dryppetidrypp. Kaldt og surt er det også. Og det verste er at nå har jeg ingen unnskyldning for å slippe unna husarbeidet. Når sola skinner her på vestlandet, så er man liksom programforpliktet til å være utendørs og nyte den. Da er det helt på sin plass å la huset støve ned og komplett ignorere haugen med stryketøy som er i ferd med å vokse en over hodet.
Men i helga må jeg nok til pers. Er det ikke typisk, da? Her har sola stekt hele uka når man har sittet inne på et varmt kontor og vannsmektet, men nå som fredagen er her så høljer det ned.
Akk ja, på den lyse siden, så tror jeg nok plenen har godt av det. Den begynte faktisk å se litt brunsvidd ut. Forrige helg var dessuten så perfekt at det sikkert er umoralsk eller fetende å ønske seg mer av samme slaget allerede nå. Vi får leve på minnene om noen deilige dager på verandaen, i trygg visshet om at det ikke blir lenge til neste solskinnsdag.
Her er noen bilder. Hør gjerne på litt musikk mens du titter på dem.
DET GODE VERANDALIV. Mellom malingsøkter og pusling i hagen slappet vi av i godstolene med ripssaft og ukeblader, eller vi lente oss tilbake og nøt solstrålene som tittet gjennom hullene i stråhatten.
ENDELIG BRUK FOR SOLFAKTOR. For en lise det er for vinterbleke kropper å kjenne at sola tar. Det er nesten deilig å bli litt solbrent.
VEGGPYNT. I løpet av vinteren har sommerfuglen i kobber blitt lysegrønn av irr. Nå matcher den fargen på veggene.
GEKKOEN har av en eller annen grunn ikke blitt lysegrønn, men den er kul likevel.
BLOMSTER OG BIER hører sommeren til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar