På tomta ved siden av vår pleier naboen å ha hesten sin, en fjordinghoppe. Vi synes den rasen er så vakker, den hører liksom hjemme her i vestlandsnaturen.
Vanligvis er jo fjordinger kjent for å være milde og snille hester, men denne hoppa ble etter hvert sur og grinete. Naboen trodde at hun kanskje var ensom, så han bestemte seg for å kjøpe et kjæledyr til henne – en bitteliten shetlandsponni.
I begynnelsen kunne hun ikke fordra ham. Han lengtet etter mammaen sin og var innpåsliten og trasig, og hun var overhodet ikke interessert i å trøste. Men på et eller annnet vis må han ha sjarmert henne, for nå vil hun ikke slippe ham av syne. Han får lov til å komme bort å hilse på oss, men hun blir svært mistenksom om vi prøver å klappe ham.
En veldig kjekk ting med å ha hester i nærheten er at de grådig fortærer alt av frukt og grønt som vi ellers ville ha kastet. Nå slipper vi å ha så dårlig samvittighet for at vi ikke har spist det selv.
NAM NAM NAM. Oppskårne epler er skikkelig smaskens.
HE HE HE! Hubby fortalte en vits.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar