Brann, røyk og sot

I går hadde vi en forferdelig dag her på Hilltop House – det begynte nemlig å brenne.

Den nyoppussede kjellerstua var så å si ferdig, vi hadde båret inn møbler, fått alt på plass i hyllene og hengt opp lamper og bilder. Og så, mindre enn en time etter at jeg hadde hengt opp splitter nye vårhvite gardiner, eksploderte oljekaminen. Vi hadde akkurat satt oss ned med en kaffe for å nyte synet av den nye fine stua vår, da det smalt noe aldeles forferdelig. Svart røyk og sot veltet ut, og fylte opp hele huset. Hubby løp det han kunne for å stenge ventilen til parafintanken, og så rakk vi bare å ringe nødnummeret før vi måtte løpe ut.

Brannvesen og politi var raskt på pletten, men heldigvis viste det seg at brannen ikke utartet seg. Ståldøra foran fyrrommet stengte for flammene, og da oljeførselen var blitt stengt så brant det hele ned av seg selv. Etter smellet å dømme, hadde vi forestilt oss en skikkelig ruin inne i fyrrommet, men kaminen var faktisk like hel. Det var bare enkelte deler som var blitt blåst av.

Oljekaminen skjuler seg i dette skapet - heretter kalt "faenskapet". Den ser merkverdig bra ut etter eksplosjonen. Heldigvis sørget den solide ståldøra for at flammene ikke spredde seg. 

Dessverre var ikke alt bra likevel. Varmen fra fyringsanlegget fordeler seg rundt i huset via luftekanaler, og eksplosjonen hadde presset store mengder med sot ut gjennom disse. Etter at det første kaoset var over og vi kunne gå rundt i huset igjen, konstaterte vi raskt at absolutt alt var dekket av et fint lag med fet, beksvart sot. Møbler og gardiner, vegger og tak, bøker og bilder – alt er sotet.

Sånn ser det ut i vinduskarmene våre nå. Overalt ellers også. 

Verst gikk det selvsagt ut over kjellerstua. Det fine nye gulvteppet ser ikke ut etter at politifolk og brannmannskaper i digre støvler har tråkket soten ned i det.

En annen ting er lukta – det stinker røyk og parafin. To digre vifter har stått på siden i går, og det begynner igjen å bli levelig her, men det er jo ikke mulig å sette seg ned noe sted uten å bli skitten. Den seige soten setter seg fast på klær og på hud og er nesten umulig å skrubbe vekk. Det virker nesten som at det å gnikke og gnu på den bare gjør at den gnis inn. Det blir litt av en vaskejobb dette her, ja. Vi trodde selvsagt at vi skulle slippe unna den jobben, men den gang ei.

Forsikringsselskapene har selvsagt også vært her for å observere skaden. De har konstatert at det bør være mulig å vaske og rense det meste. Det er veldig lite som må saneres. Heldigvis, får vi si. Men, så er problemet at vi har innbo- og husforsikring i to forskjellige selskaper. Det betyr selvsagt to egenandeler, og enden på visa er at det vil komme til å koste oss nesten ti tusen kroner å få vasket huset. (På toppen av reparasjon av fyringsanlegget selvfølgelig.) Det er såpass mye at vi må vurdere om vi kan korte det ned ved å gjøre en del selv. Akk ja, vi får vel se det som tidenes vårrengjøring.

 Ved første øyekast ser det kanskje ikke så ille ut, men uansett hva man tar på, så får man sot på fingrene. Det er helt fortvilet. 

Heldigvis var dørene til soverommet og badet lukket da dette skjedde, så det er i alle fall to rom som ikke er så kritisk berørt. Kjøkkenet ligger også slik til at det fikk mindre sot enn resten av huset. Noe er det jo her også, men det ser ikke ut til å ha trengt inn i skaper og skuffer. Så det er beboelig her, og vi slipper i det minste å flytte ut mens vaskingen pågår.

Alle overflater er dekket at den ufyselige seige soten. 

Selvsagt er vi glade for at det ikke gikk verre enn det gjorde, men jeg må innrømme at jeg synes det hele er til å grine av. Det er ikke få ganger i løpet av det siste døgnet at vi har kikket på hverandre og rista på hodet – ”Måtte det skje akkurat nå?” Når den først skulle eksplodere, kunne ikke den forbaska oljefyren ha smelt for tre uker siden, før vi begynte å pusse opp? Da hadde det liksom ikke vært så ille. Men neida, det måtte skje mindre enn en time etter at vi var ferdig med oppussingen.

Det er vel bare å brette opp ermene og sette i gang igjen, men akkurat nå føles det som lufta har gått skikkelig ut av ballongen.