..., eller kanskje det heller var "in the winter when it drizzles".
Nå ja, det er fint i Paris når som helst, synes jeg.
Etter den store sotkatastrofen, som jeg fortalte om sist, fant jeg og Hubby ut at det var like greit å rømme huset. Tusen takk for alle varmende kommentarer, forresten, og ikke minst for gode råd om hvordan vi best burde gripe an vaskejobben. Vi er endelig i full sving med støvsuger, tepperenser og kraftvask nå.
Nok om det, men som dere kan forestille dere, så stinket det parafin og røyk i hele huset, og det var ikke det minste trivelig å være hjemme. Heldigvis hadde vi allerede for et halvt år siden bestilt en tur til Paris for å feire Hubbys bursdag, og turen kunne jo ikke kommet på et bedre tidspunkt. Jeg må innrømme at jeg var så deppa og sliten av det som hadde skjedd at jeg helt mista lysten på å reise på tur, men Hubby overtalte meg. Og godt var det, for vi fikk noen fantatiske dager i en av verdens vakreste byer. Selv om det nok var litt kaldt og det regna litt, så var våren definitivt kommet til Paris, og de aller tidligste vårblomstene hadde allerede begynt å vise seg fram.
Foran rådhuset, Hôtel de Ville, var det likevel vinteraktiviteter som rådet grunnen. Hver gang vi gikk forbi var det flest av folk her, så skøyter er tydeligvis populært.
Frihet, likhet, brorskap - revolusjonens verdier henger høyt på byens rådhus.
En kort spasertur unna ligger Notre Dame, der hundrevis av duer ikke gjør forskjell på høy og lav. De sitter like gjerne på skulderen til en gammel dame som til Charlemagne.
Den berømte katedralen er fantastisk flott innvendig, og regnes som et av de fineste eksemplene på gotisk arkitektur. Glassmaleriene og de høye søylene gir en slik høytidsstemning, og man kan bare forestille seg hvor utrolig imponerende bygningen må ha fremstått da den ble bygget på 1200-tallet. Jeanne d'Arc fikk sin oppreisning som helgen i denne kirken, og statuen hennes kan beundres her.
Katedralen og Seinen er et flott skue på kveldstid. Om man vandrer til venstre og over broen kommer man til Latinerkvarteret, der talløse restauranter frister med all slags godsaker for en meget rimelig penge.
På broene sitter ofte gatemusikanter . Han her spilte La Vie en Rose, slik man gjør for turistene.
Man sitter trangt ved bittesmå bord på de franske kaféene, men maten er alltid fantastisk. Hubby var modig nok til å prøve escargot, men jeg har aldri vært fristet av slikt. Gratinert løksuppe derimot, smakte nydelig. Mest på grunn av massevis med deilig ost, tenker jeg.
Det er ikke bare fransk vin som er verdt å drikke. Tørr eplesider fra Normandie kom i flasker med champagnekork, og smakte utrolig forfriskende og deilig ved siden av all ostematen. Vi prøvde oss på både ostefondue og raclette, og begge var syndig deilig, men herregud så fett. Det er nesten så man kjenner kolestrolet legger seg i tjukke lag mens man spiser.
Enda godt at Paris byr på nok av muligheter for mosjon. Veien opp Montmartre til basilikaen Sacre Coeur består av trapper og atter trapper. Det er nok til å gjøre den sprekeste andpusten, men når man endelig kommer opp til det som er byen høyeste punkt, blir man belønnet med en flott utsikt.
Om det er utsikt man er på jakt etter, så kommer man selvsagt ikke utenom Eifeltårnet. For en klekkelig sum kan man ta heisen til toppen. Det gjorde ikke vi, for køene ved hver pilar var endeløse. Vi vandret i stedet rundt og tittet på alle de forelskede parene som hadde samlet seg her. At Paris er romantikkens by, er det ingen tvil om, og pariserne gjør sitt beste for å bevise det. Vi har ikke sett maken til klining siden husets datter og kjæresten var på besøk hos oss. Trærne rundt omkring var dekorert tett i tett med hjerter skåret inn i barken.
Foran Eifeltårnet sto talløse asiatiske brudepar i kø for å bli fotografert med et av verdens mest berømte kjennemerker i bakgrunnen.
Paris er jo også hjemby for verdens mest berømte maleri, og det var ikke bare oss som gjerne ville se Mona Lisa. Alle som besøker Louvre tar nok turen innom galleriet her, men det er jo så uendelig mye mer å se på i museet.
Unike verdensberømte skatter kommer så tett at det nesten blir litt for mye av det gode. Til slutt klarer man nesten ikke å ta inn alt sammen.
I tillegg er jo selve palasset et kunstverk i seg selv. Man må løfte blikket og bare beundre de overdådige utsmykningene overalt. Glasspyramiden utenfor bryter sterkt med stilen, men den er flott å se på.
Skal man få med seg alt, trenger man sikkert en uke for å vandre rundt i Louvre, men vi brukte bare en dag her. I stedet dro vi neste dag til Cinémathèque Française hvor man har en av verdens største samlinger av gamle filmer og filmrelaterte ting, slik som berømte kostymer og gjenstander. Det er kanskje ikke noe å anbefale for alle, men for oss (kanskje særlig Hubby) som er så filminteresserte, så er dette et eldorado.
Paris er jo en stor by, men det er heldigvis lett å ta seg fram på Metroen. Metrostasjonene er for øvrig ofte flott dekorert. Jeg elsker de flotte skiltene i Art Nouveau-stil og de klassiske lampene og veggflisene. Husk bare på å passe godt på lommeboka, for det vrimler av lommetyver her. Til tross for at jeg hadde veska foran på magen, så klarte pokker meg en eller annen tjuv å lure seg nedi den, og vips var lommeboka mi vekk. Det er ikke første (eller andre) gangen det skjer meg i Paris, så om jeg skal tilbake dit, skal jeg søren meg bruke et slikt pengebelte. Akk ja, det er jo utrolig trasig når slikt skjer, men jeg får trøste meg med at jeg får det dekket av reiseforsikringen. En annen ting å passe seg for, er de mange døvstumme (som både hører og prater når du snur ryggen til) som samler inn penger, og sigøynere som plutselig finner en gullring på bakken foran deg, og lurer på om den er din. Mens du er opptatt med å titte på ringen, tømmer andre veska og lommene dine.
Siste dagen i Paris vandret vi langs Champs Elysees, der Triumfbuen troner midt i en rundkjøring. Som så mye annet i denne byen er den overveldende og mektig. Vi var heldig og fikk litt solskinn, slik at vi kunne sitte på Georges V kafé og drikke kaffe (til blodpris) og titte på folkelivet. Jeg har alltid har lyst til å dra til Paris i april, bare slik at jeg kan gå rundt der å nynne på min yndlingssang med Ella & Louis.
Vi var litt tidlig ute nå, men kanskje neste gang.
Velkommen til vårt hus på bakketoppen, ved en liten fjord på vestlandet. Innenfor disse fire veggene bor Hubby (engelsk kjælenavn for ektemann) og Husfruen i skjønn harmoni. (Så lenge Hubby tar mer eller mindre entusiastisk del i alle Husfruens mange oppussingsprosjekter, og så lenge hun ikke maser altfor mye om husrengjøring og andre slike kjedelige greier.) Hilltop House er ikke akkurat et oppussingsobjekt, men det ser likevel ikke ut til å være ende på alle de tingene som må gjøres for å få det i den stand vi (det vil si Husfruen) ønsker. Om du har lyst, kan du følge med på våre små og store prosjekter her, og ta del i Husfruens små refleksjoner over gledene ved å være huseier. Vi kommer sikkert til å dele noen bilder og minner om våre reiser til fjern og nær også.
Om oss
Hubby & Husfruen er to trivelige mennesker som sysler med blant annet fotografi, interiør, oppussing og kjøkkenskriverier. Og selv om vi er veldig glade i å kose oss hjemme, så elsker vi å reise på ferie.
Du kan kontakte oss på: husfruen@hotmail.no
COPYRIGHT
Husfruen er den som tar seg av skriving, mens Hubby er ansvarlig for fotografering her på bloggen. All tekst og foto har copyright Hilltop House, med mindre annet er beskrevet. Har du lyst til å kopiere noe herfra, så vær snill og spør oss først, så svarer vi sikkert ja.
2 kommentarer:
Heisann.
Desverre så ble vinnerne trukket i går på giveawayen min, så du var litt sent ute.
Men det var veldig koselig at du tittet innom ;)
Huff da, leit med sot og nesten brann men Paris hørtes ut som en virkelig god ide. Jeg bare elsker Paris og har vært flere ganger. "Drømme seg bort"
Ha en flott dag ;)
Heisann..
flotte bilder du tar:0)
Hvilket redigeringsprogram bruker du.0)
Ha en flott lørdag..
klæm Linda:0)
Legg inn en kommentar