På vingene

Vi har nylig oppdaget at huset vårt er hjem for flere familier med små barn. Et par stærer har tydeligvis funnet ut at den beskyttede plassen under taksteinene er et godt sted å oppdra unger.

Vi tror at de muligens kan ha prøvd seg i vedskjulet først, for vi fant et forlatt reir der. Det var nok ikke trygt for naboens katt. Vedskjulet er et av stoppene på hans daglige patruljerunde i nabolaget. I dag har han ligget i mange timer i det lange gresset bak huset og stirret stivt og lengselsfullt opp mot takmønet, men dit klarer han heldigvis ikke å komme opp.

Å være fugleforeldre ser ut til å være en stressende jobb. Mor og far stær har travle dager, og er konstant på vingene i full fart inn fra skogen med nebbet fullt av mark og innsekter – sannsynligvis skikkelig snadder for små sultne stærunger som venter med nebbene på vidt gap.

På motsatt side av huset har et par blåmeiser laget seg reir under taksteinene de og. De har det tydeligvis ikke fullt så travelt, så muligens små blåmeisbabyer ikke spiser like mye.

Vel, vi på vår side har ikke så mye i mot slike husokkupanter. Vi har ikke tenkt å dukke opp med en real regning for husleie eller noe, men vi er en smule bekymra for om de steller i stand mye rot og griseri på loftet. Så til neste år kan det hende vi prøver å stenge igjen hullene, og heller henge opp noen fuglekasser for å tilby mer passende husrom. Inntil videre ønsker vi dem bare lykke til med de små pippipene sine.