Høstfølelse

Denne månedens utfordring på NIB er å vise fram høstfølelsen. Jeg fikk den første ordentlige høstfølelsen i dag, da jeg var ute i hagen og oppdaget at bladene på trærne er i ferd med å gulne, og at lufta kjennes kald på en slik hufslig måte som gjør at man ønsker seg tjukk ullgenser og raggsokker.

Plutselig kom behovet for pledd, fyr på peisen og noe varmt i koppen å kose seg med.

Jammen meg var det kake igjen fra helga også. Flake cake etter svigermors oppskrift. Den ser kanskje ikke så imponerende ut, men den er aldeles nydelig. Kraftig og høstlig, og perfekt opp med varm sjokolade. Den store deilige koppen er Ego fra Iittala. Den har jeg bare en av, og den er perfekt når jeg skal kose meg alene.

Hubby har lært meg å lage varm sjokolade på en lekker måte: Bare varm opp melk, brekk noen sjokoladebiter oppi blenderen, hell over melka og la det gå på full guffe noen sekunder. Da får man deilig skummende sjokolade. Et par marshmallows oppi gjør det hele perfekt. Her har jeg brukt Raüsch Plantagen sjokolade, som er aldeles herlig. Den får man med ulike grader av kakaoinnhold, slik at man kan velge seg sin favoritt. Etter meget lange og omfattende tester (Det var et slit, kan dere tro.), har jeg nå endelig kommet fram til at 43% er sånn passe for meg.  Jeg er ikke så glad i slik steinhard mørk og bitter sjokolade med høyt kakaoinnhold. Stort sett så har jeg bare spist det, fordi det skulle være sunnere enn annen sjokolade. Men, nå leste jeg i avisa forrige uke at melkesjokolade også var sunt, så da er det jo fritt fram for å kose seg med det man liker best.

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg blir liksom så hekta på levende flammer på denne årstida. Må liksom brenne stearinlys hele tida, og fyre på peisen, selv om det egentlig er varmt nok. Kosefaktoren må liksom være veldig høy som trøst for at nå er sommeren over og vi har en lang vinter foran oss.
Brettet på bildet har jeg snekret selv, og pleddet er jeg også mester for. Tror jeg har skrytt av det på bloggen før, men det er så himla sjelden jeg klarer å gjøre ferdig et strikketøy at jeg bare må kose meg litt med det.

Linputa er fra Creme de la Creme interiør i Horten. Syntes den passet så perfekt til godstolen sammen med et saueskinn. Amforaen tok jeg med fra Spania for noen år siden. Den er helt sprø, så jeg pakket den inn så godt jeg kunne og klarte mot all formodning å få den hel hjem. Men, da jeg satte den i stativet knuste den jaggu meg. Nå er den limt etter alle kunstens regler, og ser vel egentlig ikke så ille ut.

Eddie vokser seg stadig større og begynner å ligne en ordentlig kongepuddel etterhvert. Han er syv måneder i dag, og har også lært seg å sette pris på høstlivets gleder. Etter å ha herjet blant høstløv ute i hagen, synes han det er kjempedeilig å dorme foran peisen.