søndag 22. august 2010

Den amerikanske drømmen

Det ville ikke være langt fra sannheten å si at den eldste nevøen min lever for biler – og da i første rekke amcar. Selv tilhører jeg den delen av menneskeheten som ser på biler som fremkomstmidler. Likevel skal jeg innrømme at jeg ble bittelitte grann imponert da denne doningen brumlet inn i oppkjørselen sist vi var i Skien.

EN PONTIAC CATALINA fra 1965. Ikke akkurat i strøken tilstand foreløpig, men nevøen min har store planer. Han har nok kjøpt seg en hobby, men det var sikkert det han ønska seg også. 

MANNFOLKPRAT. Hubby måtte selvsagt beundre den 6,3 liter store V8-motoren. 

GROM LYD fra baksetet sørger for at Elvis har skikkelige rockerytmer til hoftevrikkingen sin. 

OH, I WISH I WAS IN DIXIE... Bilen er direkte importert fra USA, og har nok trillet noen miles på Route 66. Nå må den vende seg til svingete smale veier i Telemark. Men Dixieflagget er på plass - på de obligatoriske terningene i speilet. Skulle Catalina likevel få hjemlengsel, regner jeg med at Elvis har litt sørstatspatriotisme på reportoiret.


Old times there are not forgotten

Look away! Look away! Look away! Dixie Land. ♫♬♫♬


FLAK. Man kunne sikkert parkert en El-bil eller to på panseret. 
Neste gang vi drar på besøk til Skien, så får kanskje tante lov til å sitte på en tur. Man kan jo håpe. :-)

1 kommentar:

sigrid sa...

Gratulere med 2.premie i fotokonkuransen..
For eit vakkert bilete!!