torsdag 15. september 2011
Mat fra egen hage
Det store kjøkkenhageprosjektet mitt har nesten regna helt bort i sommer. Det har simpelthen vært for lite sol til at grønnsakene har fått kraft til å vokse seg store og fine. I tillegg har det vært så vått at en del har regelrett drukna. Det var faktisk så ille at det vokste grønnalger i vanndammene bak i hagen. Det ble jo aldri tørt nok til at jorda klarte å ta i mot alt dette vannet. På grunn av all fuktigheten har både ertene og flere andre planter har pådratt seg en slags soppsykdom.
De eneste som trives i slikt vær er mordersneglene, og de har spist seg skikkelig feite på mine grønnsaksspirer. Tenk, de spiste opp alle redikkene mine, så nær som én. Bønneplantene som var så fine og kraftige da jeg plantet dem ut, ble raskt redusert til stygge stengler som nesten ikke klarte å produsere en eneste bønne.
Man mister litt motet under slike forhold, men jeg var likevel fast bestemt på at alt slitet skulle betale seg med i alle fall et par middager. Så i dag gikk jeg ut mellom regnbygene, og høstet inn et lite utvalg for å akkompagnere kjøttkakene.
Tja, dette er jo ikke akkurat den bugnende grønnsakskurven jeg hadde ønsket meg, men det holder til middag for to. Her har vi poteter i ymse størrelser, gulrøtter i mer og mindre obskøne fasonger, et par stusslige grønne bønner, noen ertebelger, en liten løk, to bittesmå purrer, noen sukkerter, og en eneste enslig cherrytomat. Ingen av de andre har blitt røde ennå, og det spørs vel om de blir det heller, nå som vi sliter med både lave nattetemperaturer og mangel på sol. Men, jeg har ikke helt gitt opp. De mindre tomatplantene har jeg tatt inn og plassert i karnappvinduet, i håp om at fruktene skal modne der.
Her har vi resultatet på tallerkenen. Kjøttkaker i løksaus, poteter, gulrøtter, erter og grønne bønner. Bortsett fra kjøttkakene, kommer alt fra hagen. Det gjør for øvrig solbærsaften også.
Det smakte forresten aldeles fortreffelig.
De eneste som trives i slikt vær er mordersneglene, og de har spist seg skikkelig feite på mine grønnsaksspirer. Tenk, de spiste opp alle redikkene mine, så nær som én. Bønneplantene som var så fine og kraftige da jeg plantet dem ut, ble raskt redusert til stygge stengler som nesten ikke klarte å produsere en eneste bønne.
Man mister litt motet under slike forhold, men jeg var likevel fast bestemt på at alt slitet skulle betale seg med i alle fall et par middager. Så i dag gikk jeg ut mellom regnbygene, og høstet inn et lite utvalg for å akkompagnere kjøttkakene.
Tja, dette er jo ikke akkurat den bugnende grønnsakskurven jeg hadde ønsket meg, men det holder til middag for to. Her har vi poteter i ymse størrelser, gulrøtter i mer og mindre obskøne fasonger, et par stusslige grønne bønner, noen ertebelger, en liten løk, to bittesmå purrer, noen sukkerter, og en eneste enslig cherrytomat. Ingen av de andre har blitt røde ennå, og det spørs vel om de blir det heller, nå som vi sliter med både lave nattetemperaturer og mangel på sol. Men, jeg har ikke helt gitt opp. De mindre tomatplantene har jeg tatt inn og plassert i karnappvinduet, i håp om at fruktene skal modne der.
Her har vi resultatet på tallerkenen. Kjøttkaker i løksaus, poteter, gulrøtter, erter og grønne bønner. Bortsett fra kjøttkakene, kommer alt fra hagen. Det gjør for øvrig solbærsaften også.
Det smakte forresten aldeles fortreffelig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Ååå, skulle ønske det var meg som hadde dette i hagen!! Men fy så slemme snegler!
Kristin :)
Jammen så dette herlig ut :-) SÅ friskt og godt, enda en god grunn for at jeg liker høsten :-)
Legg inn en kommentar