Selv om den første frostnatta forlengst har tatt knekken på de fleste av sommerens blomster, er det fremdeles noen hardhauser som holder stand. De strekker på hodene sine, og gjør sitt beste for å nyte den lave høstsola når den en sjelden gang viser seg.
De spanske margerittene holder ennå ut, selv om blomstringen kanskje ikke er like frodig som før. Vakre er de nå uansett.
Ser ut som det er på tide og samle frø fra ringblomstene, sånn at jeg kan plante flere til neste år. Ringblomstene var en av årets mest vellykkede nykommere, som sørget et flott blomsterflor foran huset. Jeg tror de kommer igjen av seg selv til våren, men jeg vil gjerne ha dem andre steder også.
Jeg husker ikke hva disse raringene heter, men de begynte faktisk ikke å blomstre før i oktober. Hele sommeren har det grønne buskaset stått der så beskjedent, og jeg trodde aldri det skulle komme noe ut av disse frøene. Men nå på høsten er det altså disse har sin tid. De er fremdeles fulle av blomsterknopper som venter på å springe ut.
Vinteren er lang, så det er godt det finnes slike tøffe blomster, som forlenger sommersesongen en stakket stund.
2 kommentarer:
Ja, det finnes noen som er tapre, og holder litt lenger. Det gir litt glede nå på denne tiden. Ønsker en fin dag!
Oii, skulle ikke tro det vet du! :-) Vakkert!
Legg inn en kommentar