Fremdeles liv i hagen

Selv om den første frostnatta forlengst har tatt knekken på de fleste av sommerens blomster, er det fremdeles noen hardhauser som holder stand. De strekker på hodene sine, og gjør sitt beste for å nyte den lave høstsola når den en sjelden gang viser seg.

De spanske margerittene holder ennå ut, selv om blomstringen kanskje ikke er like frodig som før. Vakre er de nå uansett.

Ser ut som det er på tide og samle frø fra ringblomstene, sånn at jeg kan plante flere til neste år. Ringblomstene var en av årets mest vellykkede nykommere, som sørget et flott blomsterflor foran huset. Jeg tror de kommer igjen av seg selv til våren, men jeg vil gjerne ha dem andre steder også.

Jeg husker ikke hva disse raringene heter, men de begynte faktisk ikke å blomstre før i oktober. Hele sommeren har det grønne buskaset stått der så beskjedent, og jeg trodde aldri det skulle komme noe ut av disse frøene. Men nå på høsten er det altså disse har sin tid. De er fremdeles fulle av blomsterknopper som venter på å springe ut.
Vinteren er lang, så det er godt det finnes slike tøffe blomster, som forlenger sommersesongen en stakket stund.

På tapeten

NIBs utfordring denne måneden er å vise fram bruk av tapet.
Som så mange andre har jeg fallt for Effingers Pip-tapet, med de små fine fuglene på. Egenlig liker jeg den grå varianten best, men her skal jeg vise fram en rosa versjon.

Dette skal bli en gave til husets datter. (Får håpe hun ikke leser dette, da.) Her har jeg skåret til en tapetbit og limt på et serveringsbrett i hvitbeiset eik. Enklere blir det ikke.

Et matchende krus og en tallerken er også del av presangen.

Jeg måtte bare "prøvekjøre" kruset først selv. :-) Jeg aner ikke hvorfor, men jeg elsker slike kopper med mønster på innsiden.

Å se mønsteret gå igjen på både brettet og tapeten er skikkelig fint.

Det rosa mønsteret inspirerte meg til å finne fram strikkepinnene og rosa garn. Det skal bli noe så enkelt som en oppvaskklut, som skal følge med presangen. Hun trenger jo noe pent å av tørke brettet med, må vite.

Selv om høsten definitivt har kommet, er det heldigvis enkelte planter som holder stand, og vi kan fremdeles nyte privilegiet av å hente inn noen blomster fra hagen. Rart egentlig, hvordan en slik enslig liten blomst kan løfte humøret hos meg.

Tror dere ikke te og kjeks vil smake godt når det blir servert på denne måten, da?