River Cottage drømmer

I dag tidlig ble jeg vekket av et kyss på kinnet og Hubby som hvisket "Gratulerer med dagen, kjære." Så deilig å ha bursdag på en lørdag, ikke sant? Jeg fikk kaffe på sengen, og presangen var hele River Cottage-serien som jeg har ønska meg lenge.

For dere som ikke har fått med dere denne serien som har gått på engelsk Channel 4, så handler det om denne karen her, med det ultra-poshe navnet Hugh Fearnley-Whittingstall. En skikkelig idealist og hans prøvelser  med livet på landet. Serien ble en kjempesuksess i England og gikk i sesong etter sesong. Den anbefales varmt til alle som vil ha inspirasjon om matlaging og landliv.

I kveld, etter en bedre middag og vin, skal jeg og Hubby kose oss foran TVen, drømme om å kjøpe et stort hus på den engelske landsbygda, begynne å holde høns og lage gourmetmåltider av det vi kan dyrke selv.

Det er neppe noe som vil gå i oppfyllelse ( før pensjonisttilværelsen i alle fall), men det er jo lov å drømme.

Ha en fin helg, dere også! :-)

Vakkert

Temaet for mandagsutfordringen hos Petunia denne uken er "vakkert". Vakkert er det jo så mangt som er, men det bildet som fallt meg inn akkurat nå var dette her:

Det ble tatt en solfyllt men iskald morgen for noen år siden. Sola hadde så vidt begynt å lunke luften litt, men føllet holdt seg tett inn til mamma'n sin, for få litt av hennes kroppsvarme. Selv om han nok var veldig nysjerrig på fotografen, så lot han seg ikke lokke til å komme bort å hilse på.

Vil du se flere vakre bilder, så ta en titt på siden til Petunia.

Stakkars sultne Bambi!

Vi var en liten tur i Skien i helga for å feire bursdagen til moren min. Noe av det hyggeligste med å besøke henne, er å se alle dyra som holder seg rundt huset hennes. Selv om hun bor mindre enn hundre meter fra hovedveien, så yrer det av dyreliv i den lille skogsstripen ned mot elva. Vi har sett både harer og grevlinger, rev og elg, og til og med gaupe og ulv. Men det vi ser mest av er rådyr. De rusler rundt huset dagen lang. Tydeligvis trives de veldig godt der, men etter måneder med kulde og drøye halvmeteren med snø, var det noen stakkarslige tynne krek som møtte oss.

Særlig lillegutt som ble født i fjor, så ut til å slite der han gravde desperat etter noe spiselig i den dype snøen. Da han kom tettere innpå oss, så vi at han sjanglet litt når han gikk og det var sårt å se hvor tynn han var blitt.

Stadig vekk var de borte på furubuskene for å gnage i seg noe grønt, men skal vi dømme etter hvor lang tid de brukte på å tygge hver munnfull, var dette seige saker.
Vi begynte å bli bekymret for at de kanskje ikke ville klare seg over vinteren, tross alt er det ennå flere måneder til våren kommer og det blir friske grønne skudd å spise. Så vi kjørte til Felleskjøpet for å høre om de kunne anbefale noe fôr til rådyra våre.

FK mente at kornavrens var tingen, så vi kjøpte en sekk med hjem. Den kostet bare 70 kroner for en sekk med 25 kilo, så det var ikke avskrekkende dyrt akkurat. Ekspeditøren mente av dyra nok kunne være litt skeptiske i begynnelsen, men at de sikkert snart ville få smaken på det.

Et problem var hvordan vi skulle lede rådyra til maten. De har sine opptråkkede stier som de sjelden går utenom, og vi kunne jo ikke forvente at min 80 år gamle mor skal vasse gjennom snø opp til midt på låret for å fôre dem hver dag. Hubby fant ut at han skulle tråkke opp en sti for dem, og legge et spor av pellets fram til matfatet.

Det gikk ikke lange tiden før en av dem kom tuslende for å se hva dette var for noe rart. De var skeptiske til å gå helt fram til matfatet, men da det mørknet av kveld, sto tre dyr der og gumlet i vei. Det var tilløp til litt knuffing, så det var tydelig at de oppfattet dette som godsaker. Får håpe alle fikk litt.

Dagen etter var i alle fall matfatet tomt, og mange spor fortalte at trafikken hadde vært stor i løpet av natta. Nå som vi har reist vestover igjen, blir det opp til mor å ta seg av fôringen framover. Det er en oppgave hun sikkert går inn for med liv og lyst, dyrekjær som hun er.

Har du også rådyr i nærheten? Kanskje det ville være en god ide å legge ut litt mat til dem. Litt ekstra næring kan bety forskjellen på liv og død, for mange dyr bukker under i slike harde vintermåneder. Selv om vi banner og hytter etter dem på våren, når de spiser opp nyutsprungne tulipaner eller stanger ned busker, så setter vi stor pris på dem, og vil jo gjerne nyte det vakre selskapet deres i mange år framover.

Verdens beste utskeielse

Om man skal tolke det man ser i tv, aviser og reklame for tida, så er hele Norge samlet i en kollektiv innsats mot for mange kilo. Pressen smir mens fettet er varmt (og vi fremdeles klarer å huske nyttårsforsettene våre) og pisker oss fram. Med liv og ulyst svetter vi på helsesenter (i alle fall minst to ganger, før vi blir passive støttemedlemmer); med gjenknepne øyne holder vi oss for nesa og svelger tappert unna slankepulver (i ”velsmakende” jordbær- og sjokoladevarianter); og med dårlig skjult ubehag skutter vi oss bak lue og skjerf  på søndags-”tur” i drittværet.

Jeg for min del har skjønt at jeg aldri klarer å følge opp slike forsetter, så jeg setter meg på min stadig bredere bak, og tar utskeielsen først som sist. Etter en husmoderlig innsats på vaskerommet og en supersunn laksemiddag, vil jeg tilbringe ettermiddagen i sofakroken med kaffe og kake. Jeg skulle gjerne invitert deg inn på en smakebit, men det blir jo litt vanskelig om du ikke bor i nærheten. Her får du i alle fall oppskriften på verdens beste kake, i tilfelle du også har behov for en utskeielse.

Kakerøre

• 150 gram smør
• 150 gram sukker
• 5 eggeplommer
• ½ dl. melk
• 150 gram mel
• 1 teskje bakepulver
• 1 teskje vaniljesukker

Marengs

• 5 eggehviter
• 175 gram sukker
• 100 gram mandler

Kremfyll

• 2 ½ dl. kremfløte
• 1 teskje vaniljesukker
• 5 dl. vanilje- eller romkrem
• 1 spiseskje rom

Begynn med fyllet, slik at det kan stå i kjøleskapet og bli fastere før det skal brukes.

Pisk kremfløte og vaniljesukker til krem, og bland med ferdig rom- eller vaniljekrem. 

Noen dråper rom setter en ekstra spiss på kremen. Skjenk deg for all del en smak mens du holder på også om du har lyst, men egentlig smaker det best med et lite glass til kaffen litt senere. ;-)

Del eggehviter og -plommer hver for seg. Vær forsiktig, for bare en liten rest plomme i hvitene kan ødelegge marengsen. 

Rør smør og sukker lyst og luftig, og pisk så inn melk og eggeplommer før du tilsetter det tørre. 

Fordel deigen på bakepapir i en langpanne. 

Pisk så eggehvitene, mens du tilsetter sukker litt etter litt. Massen skal bli stiv og blank. 

Fordel marengsmassen oppå kakedeigen. 

Grovhakk mandlene og fordel oppå marengsen. 

Så er det inn i ovnen på 175 grader i 20 minutter. Se på den etter et kvarter, og pass på at marengsen ikke blir for brun. 

Del den avkjølte kaka i to og legg ene delen med bunnen ned på et fat. 

Fordel kremfyllet over kaka. 

Legg den andre halvdelen oppå, og vips så har du en Kvæfjordkake klar til servering. 

Den smaker nydelig, så kos deg skikkelig! :-)

Der skulle vi ha vøri...

På slike dager som i dag, når regn og sludd pisker ned og vinden uler rundt husveggene, og det virker som om dagslyset slett ikke klarer å trenge gjennom skylaget, da er jeg enig med dem som sier at Norge er et land for spesielt interesserte. Kanskje ikke så lurt da, å sette seg til å bla gjennom bilder fra bryllupsreisen til tropiske Cebu på Filippinene. Lengselen etter sol og varme ble plutselig overveldende.

Litt palmesus hadde gjort seg nå.

Tenk å ligge der i skyggen og vifte med nylakkerte tånegler mens man nipper til en kald mangoshake...

... eller fersk kokosjuice servert rett fra nøtta.

Man kunne tatt seg en dukkert i krystallklart varmt vann...

... der tropiske fisker villig hjelper deg å spise opp lunsjen din.

"Der vekser brø' på trea, Kal"...

... og fargerike vakre blomster...

... som man kan pynte seg med.

Dette var utsikten fra verandaen vår på Shangri La. Ganske så anderledes enn det jeg mismodig kikker ut av vinduet på nå. Akk ja, her er det visst bare en ting å gjøre - spise kake!
Om det er flere som føler behov for å trøstespise, så kommer oppskrift på Verdens Beste om en liten stund.

Håpet er lysegrønt

Dette innlegget var egentlig planlagt som en del av NIBs utfordring om å vise fram nyttårsbordet, men så viser det seg altså at de har stengt for flere innlegg der. Akk ja, jeg legger nå ut bildene likevel jeg, for jeg synes at vi hadde et slikt fint bord.

Vi har en ganske staselig spisestue her på Hilltop House, men det er dessverre ikke så ofte den blir brukt. Så når man først har anledningen, så er det morsomt å pynte et skikkelig festbord med damask, krystall, sølv og alt som hører med.
Mitt tema for borddekkingen var håpet om et godt nytt år, og håpet er som kjent lysegrønt. At lysegrønt er en av mine favorittfarger hjelper jo også, da. Jeg synes at en nyttårsaften også er tid for et visst tilbakeblikk, så bordet er dekket med minner.

Jeg dekket først bordet med en stor hvit damaskduk og så en liten grønn en på tvers oppå. Dukene har jeg hatt mye glede av i mange år. De kjøpte jeg i Praha jula 1989. De som er gamle nok vil huske at det var en utrolig spennende tid. Jeg glemmer aldri den berusende frihetsfølelsen som preget Europa den jula. Å dra på juleferie til fløyelsrevolusjonens hovedstad var noe av det smarteste jeg har gjort i mitt liv.
Oppå dukene har jeg lagt en hvit gjennomskinnelig sizoflor bordløper med tynne gulltråder. Den pyntet også bryllupsbordet da vi giftet oss, og er selvsagt et veldig godt minne. :-)
De lysegrønne tallerknene er celadon som jeg møysommelig fraktet med meg fra Thailand. Det var så vidt jeg fikk dem med meg på et overfylt fly, der jeg nesten var sistemann ombord. Det var selvsagt ikke plass igjen i hyllene, og jeg kranglet med flyvertinnene som ville jeg skulle sende dem som innsjekket bagasje. Ikke pokker om jeg skulle få de fine tallerknene min knust, når jeg hadde brukt halve feriebudsjettet mitt på dem, så enden på visa var at jeg satt med esken på fanget hele flyturen fra Bangkok til Kastrup.
Krystallglassene fikk jeg til 30-årsdagen min, da alle vennene mine hadde gått sammen og spleiset på flotte glass til meg. Bestikket som er Admiral fra Hardangerbestikk, er også delvis gaver fra venner og familie. Jeg blir stadig vekk supplert med flere deler, og det er jeg kjempeglad for.
Drueklasen i jade er et annet reiseminne, fra Hong Kong denne gangen. Den ble kjøpt i 2001, da jeg feiret kinesisk nyttår der. Det var litt av en opplevelse, særlig da vi skjønte at kineserne ikke bare oppfant kruttet, men visste hvordan de skulle bruke det også. Maken til fyrverkeri som ble skutt opp fra lektere i havna har jeg aldri sett, hverken før er siden.
Serviettringene i sølv er det Hubby som har bidratt med. De var visstnok et loppemarkedkupp. Serviettene i lin er visst de eneste historieløse tingene på bordet. De ble ganske enkelt bestillt fra Bokklubben for noen uker siden. (Er det bare meg forresten, som kjøper mer interiørstasj enn bøker i Bokklubben?)

Det blir ikke et skikkelig festbord uten levende blomster, synes jeg. Midt i buketten troner en liten lysegrønn juletrekule som er arvet etter mormor.

Blomstervasen er også celadon kjøpt i Thailand. Den arvet jeg etter en venninne som dessverre forlot livet altfor tidlig. Jeg er så glad for at jeg fikk denne vasen fra familien hennes, for hun var nemlig reisekameraten min på den turen til Østen, og jeg husker alt det artige vi fikk oppleve sammen.

Middagstallerkene er tunge og ganske upraktiske, for jeg tør jo ikke sette dem i vaskemaskinen, men de er så fine at de må brukes likevel. Jeg liker så godt den krakelerte glasuren som kjennetegner celadon.

Saltkarene er også celadon. De fikk jeg i gave fra en venninne som hadde tatt dem med fra Bali. Den ene hadde lokk, som jeg dessverre klarte å knuse allerede da jeg pakket opp gaven, fordi det falt i gulvet . Det gjorde at jeg bestemte meg for å aldri mer ha fliser på kjøkkengulvet. Jeg knuste så masse greier de årene jeg bodde i et hus med terrakottagulv. Har man tregulv eller belegg, så tåler jo ting et lite fall på gulvet, men har man fliser så knuser ting for et godt ord.
Lysestakene fikk jeg av faren min for mange år siden. De er bare sølvbelagt, men de skinner så fint likevel. Rundt dem har jeg surret girlandere med hvite roser. (Nok et minne fra bryllupsbordet.) Når jeg ser bildet nå, så tenker jeg at det kanskje var litt over the top, men er det fest så er det fest.

På et nyttårsbord må man ha noen englevakter. Skal de ha jobben med å passe på oss i året som kommer, så bør de jo få være med på festen, ikke sant?

Himmelsk

Her er vårt bidrag til Petunias himmelske bilder. Det er selvsagt Hubby som er fotografen. 

Bildet ble tatt ut av vinduet på Haukeliseter i jula. Istappene var virkelig enorme, noen av dem var flere meter lange, så her er det nok ikke anbefalt å sitte i solveggen. Tenk å få noe sånt i knollen!

Flere himmelske bilder kan du finne her. 

Nytt vaskerom

Langt om lenge ble vaskerommet vårt endelig ferdig. Noen vil kanskje huske fra i sommer at jeg fortalte vi hadde fått vannlekkasje her i huset. Det viste seg å være verre en først antatt, og det gikk månedsvis med tørking, gulv som måtte hugges opp, nytt sluk som måtte på plass, ny hovedstoppekran og en masse annet greier som jeg helst vil glemme. Dyrt ble det også. Over 30 000.- i uforutsette utgifter bare til rørlegger svir i lommeboka. Så da vi endelig kom så langt at rommet skulle innredes, var det ikke mye penger igjen. Det holdt til en tur på IKEA, og så gikk det sport i å finne billige løsninger og gjenbruk av gamle ting.

Noe supermoderne, strømlinjeformet vaskerom har vi ikke fått, men et lyst og trivelig rom der det er hyggelig å jobbe. Det er litt av en forbedring fra det gamle, dystre rommet med mørke furuvegger og rødmalte karmer. (Det kan du se her.)
Det var en utfordring å få til gode løsninger i et lite rom med hele tre dører, men nå har vi oppbevaringsplass nok. Til og med det lille vitrineskapet fikk vi skviset inn mellom vaskemaskinen og varmtvannstanken. Det var ikke plass til tørketrommelen der, men den står egentlig helt fint i rommet ved siden av.

Ta det helt med ro - veggene er ikke så skjeve. :-) Det er bare Hubby som har lekt seg med kameraet sitt igjen.

Et vanlig 80 cm. kjøkken-høyskap fra IKEA rommer masse.

Dette er min favoritt. I denne lille kroken var det plass til noen smale hyller, som Hubby snekret opp med hylleplater fra Biltema. Her får vi plass til meste av vaskemidler og slikt, og det utrolig praktisk og oversiktlig. 

De gamle sinkboksene har i sin tid vært brukt til glassnegativer. Nå har de fått nytt liv her. 

Som de fleste andre bloggedamer har også jeg noen Durance-flasker på vaskerommet. (De er uimotståelige, ikke sant?) Jeg bruker ikke vaskemidlene fra Durance, for jeg synes ærlig talt at Blenda og Omo gjør en bedre jobb, men jeg kjøper flasker med Durance-såpe, som jeg heller over i såpedispensere.

 En deilig håndkrem er viktig å ha lett tilgjengelig til bruk etter at man har vasket og skrubbet. Særlig nå på vinteren er det jo så lett å få tørre hender. 

Jeg pyntet hyllene med blonder fra Panduro. En liten rest gjorde sparegrisen om til stuepike. Å ha sparegris på vaskerommet er forresten et nyttig tips. Her havner alle småmynter som er gjenglemt i bukselommer. 

Et gammelt Norgesglass gjør nytten som beholder for flekkfjerner. De to metallboksene med vaskepulver har fått stickers fra Foto Print'n. Jeg måtte klippe dem litt til for å få plass, men det ser ikke så verst ut, synes jeg. 

For å utnytte plassen over vaskemaskinen og varmtvannstanken, skar vi til noen MDF-plater i passende lengde og malte dem hvite. Så kjøpte jeg kurver som passet på JYSK. De var et kupp til halv pris i høst en gang. Hubby ble så frustrert fordi han aldri klarte å huske hva som var oppi, så jeg kjøpte små sinkskilt hos Panduro, og brukte korrekturlakk til å skrive hva kurvene inneholder. 

Over vaskekummen monterte vi en stang til å henge klær eller andre ting som skal drypptørke.

Vi valgte å beholde den gamle lampekuppelen i taket. Nå som rommet er malt i lyse farger, så gir den mer enn nok lys. Også synes jeg egentlig at den er ganske fin også. 

Den samme stangen fra IKEAs Bygel-serie, har vi også montert på veggen. 

Vi kjøpte også et Grundtal tørkestativ til å montere bak en av dørene. Det kan slås ned når det ikke er i bruk, så da henger det ikke i veien for døra. 

Det store tørkestativet har fått plass på opphengskroker bak en annen dør. Der er det ute av veien når det ikke er i bruk. Vi monterte også en knaggrekke. Her henger fjærkosten som jeg bruker når jeg tørker støv. Jeg oppdaget for noen år siden at den var utrolig lettvint å bruke til pyntegjenstander og i trange hyller. 

Noen hoteller er så spandable at de tilbyr gjestene skikkelige skittentøysposer. Sånne er kjekke å ha med seg på tur. De puster, så det er mye bedre enn å legge skittentøyet i plastposer. Jeg bruker dem også til å ha badetøyet i når jeg skal i svømmehallen.

Jeg bruker en stor flettekurv til å ha skittentøyet i. Den rommer mye og er behagelig å bære. Egentlig så er den beregnet til bruk i hagen, tror jeg. 

Ved vaskekummen henger emaljesåpekoppen jeg fikk til jul. Den er så innmari fin! Jeg fikk også deilige lavendelsåper med biter av blomster i. Nå dufter det herlig lavendel her inne. 

Håndarbeid er ikke min sterke side, men jeg liker å ha litt å pusle med, så jeg strikker bomullskluter. De blir mye bedre enn kjøpekluter. Håndkledet heklet jeg for noen år siden. Det ble gjemt bort i en skuff, men jeg syntes det passet her, så nå har det kommet til heder og verdighet. Håndkledet henger på en tøff krok jeg fant innerst i et kott i kjelleren. Jeg syntes den fortjente en bedre plass, så jeg flyttet den hit. I det samme kottet fant jeg flere andre fine kroker, som jeg også flyttet og nå bruker til å henge moppestativer og sopekoster på. 

Hubby holdt på å få fnatt da jeg ville kjøpe gammeldagse klesklyper for førti kroner for fem stykker, og fortalte historier om hvor lite de kostet i hans barndom, da sigøynerne reiste rundt og solgte slikt noe for en slikk og ingenting. Det hjalp jo ikke meg stort, for det er dårlig med spikkende sigøynere her omkring. Men en telefon til England løste problemet. Svigerforeldrene mine er på besøk for tiden, og de tok med seg en masse "dollypegs" som de kaller dem. Tenk, der koster de bare 90 pence for en pakke med ti stykker. Jeg fikk fire pakker, så nå har jeg så jeg klarer meg. 

Den lille vaskebaljen i sink er egentlig en urtepotte, der man kan skrive på tavlen hva slags urter man har oppi. Men jeg synes den passer mye bedre til klesklyper. Den kommer også fra England, forresten.

Og det gjør veggklokka også. Jeg kjøpte den for en femtilapp, da vi besøkte et marked i Newcastle i høst. Jeg synes den er kjempesøt. Den gammeldagse sinklampen fikk jeg i julegave av en venninne for noen år siden. 

Det fine hjertet vant jeg i Give Away hos Fra huset i svingen. Det er så nydelig, men jeg har strevd litt med å finne det rette stedet å henge det. Til slutt endte det opp på veggen her, hvor jeg kan se det og glede meg over det hver dag. Det passer så fint i fargen her, og man må jo pynte, selv om det bare er et vaskerom, ikke sant? Kanskje det til og med er ekstra viktig å pynte opp slike steder. 

Jeg hadde to gamle rammer liggende til ingen nytte, og de tenkte jeg kunne brukes her, så jeg lette på nettet etter passende bilder. Disse to passet jo helt perfekt!

Nå er det jo ikke slik at vasking har blitt yndlingsgjøremålet mitt etter at vi fikk nytt vaskerom, men sammenlignet med tidligere er det en ren (pun intended) fryd.