Vi har nylig vært på en liten rundreise i Sør Øst Asia. Foruten alle de eksotiske opplevelsene den verdensdelen kan by på, så er det også mye å hente av inspirasjon for interiør – i alle fall for husfruer som elsker gammeldags kolonistil. Noe av det morsomste for meg er å finne fram til fine hoteller, som ikke bare kan by på fem stjerners service, men som også er lekre å se på.
Denne gangen var vi egentlig på jobb mesteparten av tida, men det ble heldigvis et par fridager også, slik at vi fikk sett oss litt rundt. Vi bodde på en rekke flotte steder, som jeg sikkert skal vise bilder og fortelle mer fra senere, men i dag tenkte jeg at jeg skulle dele litt av våre opplevelser i Melaka.
CHRIST CHURCH er Melakas mest kjente byggverk.
Denne lille vakre byen sørvest i Malaysia strutter av vel bevart historie og befinner seg på UNESCOs verdensarv-liste. Byen ble grunnlagt for omlag 600 år siden, og fikk i følge legenden sitt navn fra et tre som vokser der. Parameswara, en prins som flyktet fra Sumatra, stoppet for å hvile seg under et tre som vokste ved elva. Mens han sto der kom et lite rådyr og skremte opp en av jakthundene hans så den falt i vannet. Prinsen tok dette som et tegn på at her ville den svake kunne vinne over den sterke, og bestemte seg for å anlegge hovedstaden til sitt nye kongerike her.
SYKKELDROSJE. Sjåførene pynter sin doninger til trengsel med blomster.
Med sin strategiske plassering midtveis langs stredet som forbandt Kina med India og det nære Østen, ble byen raskt et svært viktig senter for internasjonal sjøfart og handel, og den var snart et av de mektigste sultandømmer i området. En sånn by var selvsagt uimotståelig for de europeiske kolonimaktene. Portugiserne var først ute og gjorde sitt inntog på 1500-tallet. Hundre år senere overtok hollenderne, før engelskmennene tok makten i 1824. Helt fram til slutten av andre verdenskrig ble byen styrt av det britiske Øst India kompaniet og som en kronkoloni. I tillegg har rike kinesere og indiske handelsfolk preget byen. Det er klart at en så rik og variert historie setter sine spor på alle vis – både kulturelt og kulinarisk, og ikke minst når det gjelder byggeskikk.
LITT AV ALT. Husene bærer preg av de mange kulturene som har påvirket byen.
Melaka har mangt slags husrom å tilby en reisende – alt fra de enkleste herberger til moderne og kjedelige kjedehoteller. Men, vil man bo med historisk stil, så er det bare ett sted som gjelder: The Majestic Malacca.
Huset skinner i hvitt der det ligger rett ved elva som i gamle dager var trafikkert av kinesiske djunker og seilskip lastet med krydder og silke. Bygningen er en levende del av Melakas fargerike historie. Hovedhuset er fra tyvetallet, og ble i sin tid bygget som en privat herregård for en rik kinesisk forretningsmann. Det ble gjort om til hotell i 1952, og drevet i nesten femti år før det ble stengt. Heldigvis var det noen som så verdien i det gamle huset og satte i gang en omfattende restaurering. Alt ble satt i stand i sin opprinnelige flotte stil og i tillegg bygde man en stor ny fløy som huser de fleste av gjesterommene. Nybygget ble ferdig i 2008, så der er selvsagt alt nytt og flott, men alt er trofast holdt i riktig stil, så man føler seg hensatt til fordums tider likevel.
LOBBY. Her får man servert en kald drink og kalde vaskekluter når man sjekker inn. De iskalde klutene er utrolig deilige etter at man har vandret ute i støv og tropevarme.
BIBLIOTEKET. De portugisiske flisene på gulvet er helt ubeskrivelig flotte. Jeg liker spesielt godt at de har fanget opp en av fargene i dem og malt bokhyllene så de matcher. Det er en forfriskende forskjell fra mørkt panel eller hvitmalte hyller. Vi har nøyaktig de samme stolene stående i det som en gang skal bli vårt bibliotek. Nå har vi fått god inspirasjon til resten av rommet.
Bygningen er påvirket av både hollandsk, portugisisk, britisk og selvsagt malayisk stil. Gulvene er enten i teak eller fantastisk flotte portugisiske fliser. Møblene er mahogny og mørkt lær, mens de panelte veggene er malt i lyse pasteller. Overalt lyser det i stilsikre lamper i tradisjonell kinesisk porselen. Rommene er pyntet med nydelige gulvtepper og tjukke silkeputer, og på sengene er det redd opp med kjølig hvit bomull.
INNBYDENDE. Gjett om vi sov godt i denne senga.
Da vi ankom ble vi høflig eskortert opp til rommet vårt av en gutt som bar på en stor kurv. Vi lurte fælt på hva som var oppi der, og det viste seg å være et teservise. På rommet ble vi bedt om å sitte ned, og så fulgte en fin teseremoni med bitte små kopper varm grønn te.
TESEREMONI. Knøttsmå kopper med grønn te smakte forbausende deilig.
På soverommet var det en kjempeflott himmelseng, som var redd opp med lekkert sengetøy. Det var åpen løsning til badet, der et badekar på løveføtter tronet på tjukke fliser av marmor. Om man ønsket litt privatliv, kunne man trekke ut vegger så det ble helt innelukket.
Badekaret var så innbydende at verken Hubby eller jeg klarte å motstå fristelsen til et karbad. Men vi måtte prøve dusjen også, for den hadde slik regnfalldusj i taket – helt herlig!
DEILIG BADESALT ble sporenstreks brukt opp.
SUITE. Noen av rommene har tilhørende stuer, som også er flott innredet.
Rommene var også rikelig utstyrt med lesestoff. Hotellet var blitt brukt som location for en fotobok om Melakas unike Nyonya-kultur, og den boken hadde selvsagt hedersplass.
Nyonya er navnet som brukes om rike kinesere som har adoptert deler av den malayiske kulturen som sin egen. Denne kulturfusjonen har resultert i en helt spesiell egenart av klesstil, arkitektur og kokekunst som man ikke finner andre steder enn akkurat her.
Ellers var det massevis av lekre blader. Hubby fant et eksemplar av klokkemagasinet "
Revolution", og ville sikkert tilbrakt flere lykkelige timer bare med å bla i det, men vi måtte jo ut og titte litt på byen.
LEKKER. Blant alle de tradisjonelle lampene i kinesisk porselen, var denne krystallampen et fint innslag.
Restauranten på hotellet er vel den eneste som skuffet oss bittelitt. Ikke det at maten var dårlig på noen måte, men det tok bare vinter og vår å få den servert. Men det skal de ha, når den først kom var den pyntet til trengsel, så kanskje det var det som tok så lang tid.
POSJERTE EGG kom med full pakke. Men baconet var laget av storfe, for Malaysia er jo et muslimsk land og svinekjøtt står ikke på menyen.
Hver helg er det nattmarked på Jonker Street, og det tiltrekker både turister og fastboende. Her kan man særlig finne antikviteter som er verdt å ta med hjem. Bare ikke forvent å gjøre et kupp - her vet de hva ting er verdt. I butikken "Beyond Treasures" møtte vi en bitteliten gammel kinesisk dame som velvillig viste oss alt butikken kunne by på, og det var ikke lite. Her var det mye "nygammelt" som damen avfeide glatt. "Pfft, sånt tull vil dere ikke ha! Kom så skal jeg vise dere noe spesielt fra før kulturrevolusjonen." Og frem kom den ene lekre vasen etter den andre. Vi endte opp med en fin liten skål som i følge Feng Shui skal bringe lykke til vårt hus. "Dere skal vende den mot alle himmelretningene først, og så må den plasseres i sør." Det er utført, så nå får vi bare lene oss tilbake og nyte lykken.
Ellers er blomstermalte tresko tingen å handle i Melaka. Det er en variant av de tradisjonelle hollandske treskoene, men mye finere. Dette er sko man faktisk kan bruke. Men vi handlet bare et knøttlite par med magneter til å henge på kjøleskapsdøra.
MYE MAT Å VELGE I. Kinesisk dim sum er bare av de rettene man kan meske seg med på gateserveringen på Jonker Street. Ferskpresset juice fra sukkerroer er en annen.
Melaka er bare et par timers bussreise fra enten Kuala Lumpur eller Singapore. Så skulle man befinne seg i en av de byene, er det virkelig verdt å legge inn en dag eller to ekstra i Melaka. Vi hadde bare et knapt døgn der, men vi rakk å oppleve mye spennende og inspirerende.
